HVA?
I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel (KPA) ønsker Tromsø kommune å sikre god medvirkning i planprosessen. Politikere ønsker spesielt fokus på barn og unge. NODA har blitt kontaktet for å bistå i dette arbeidet.
Målet er å styrke ungdomsstemmer i byutvikling. Gjennom innspillene får kommunen kunnskap om hvor ungdommene oppholder seg idag og hva de liker med disse stedene, i tillegg til innspill om andre steder de kunne tenkt seg å være, og hva som kreves for at ungdommen kan oppholde seg her i fremtiden.
“Vi føler at stemmene våre blir hørt”
– Jente 14 år, Sommerlyst Ungdomsskole
HVORFOR?
Resultat blir en oversikt med ungdommens preferanser. Noe som gir grunnlag for gode politiske beslutninger og bedre planlegging. Sentrale dokumentasjonskrav dekkes gjennom dette arbeidet.
Resultatet fra oppdraget vil være fordelaktig for ungdommene selv, men også for samfunnet:
For myndighetene er dette viktig for å få førstehånds kunnskap om hva ungdommene ønsker seg, samtidig som det gir ungdommene en mulighet til å delta aktivt i samfunnsutvikling. Ungdommen får oppleve å være med og bestemme hvordan byen skal utvikle seg med tanke på deres behov.
NODA skal levere innspill fra ungdommene i form av denne rapporten med bilder og tekst, samt en film. Rapporten vil oppsummere de viktigste tankene som ungdommene har. Det vil også vise konkret hvilke steder som framheves som attraktive og trygge.
Gjennom å lese dette dokumentet vil Kommunen vil få verdifull kunnskap om unges tanker om sitt nærområde.
Innspillene kan brukes direkte inn i de ulike planområder. Funnene kan videre presenteres for lokale politikere, planleggere og andre relevante aktører.
«Unge byutviklere» er demokrati i praksis
– det er å gi de unge en stemme i samfunnsutvikling.
HVORDAN?
NODA har besøkt 7 ungdomsskoler i Tromsø for å få innspill. Dette skjer i skoletid for å sikre deltagelse og mangfold i besvarelsene. NODA møter en gruppe på inntill 30 elever fra hver skole. De ulike trinnene 8,9 og 10 er representert. Først får de en innføring i hva design, arkitektur og byutvikling er. Deretter kommer en forklaring av hva Kommuneplanens arealdel er og hvordan de kan påvirke den. Dette forankres i FNs bærekraftsmål, Norges Lover og Tromsø Kommunes planer. Et stort trykk gis på viktigheten med å komme med innspill og muligheten for å få stemmen sin hørt.
Elevene får deretter 3 oppgaver; ARK, PLAKAT og UT. 4 spørsmål blir besvart i grupper. Disse gjelder i nåtid (blå) og fremtid (grønn).
1 Hvor oppholder du deg i dag?
2 Hvorfor er det et bra sted?
3 Hvor kunne du tenkt deg å være?
4 Hva mangler der?
ARK
Elevene jobber i små grupper og får utdelt ark med kartutsnitt av det bebyggede Tromsø (Tromsøya, Fastlandet og Kvaløya) og et utsnitt av nærområdet til Skolen. Oppgavene over besvares med å tegne på kart og kommentere.
PLAKAT
Hver gruppe må prioritere det viktigste svaret på spørsmålene over. De velger blandt svarene de har gitt i ARK oppgaven. Svarene blir oppsummert på plakatene med samme kart utsnitt. Plakatene blir en oppsummering av klassens innspill på kart.
UT
Til slutt drar vi UT i nærområdet. Elevene blir bedt om å tenke på ord som beskriver steder vi besøker, eller ønsker de har for dette stedet. Små intervjuer følger som baserer seg på ordene som blir valgt. Elevene får mulighet til å utdype. Nye innspill kan komme av å være i omgivelsene det gjelder som ikke dukker opp når man
kun jobber med kart. Dette filmes. Filmen gir et direkte talerør fra ungdommen til Kommunen.
“Vi så videoen sammen i klassen, og elevene var stolte over å ha bidratt inn i prosjektet. Vi synes selv at våre elever er flotte ambassadører for Tromstun skole og ungdom i Tromsø! Lykke til videre med prosjektet og takk for samarbeidet”
-Lærer, Tromstun skole:
OBSERVASJONER
Ungdommenes innspill var veldig sprikende – fra ønsker om ungdomssfestivaler (kun for ungdom), forslag til nye bussruter, nye øyer i sundet til konkrete søppelbøtter som manglet i sentrum.
En gjenganger på ungdomsskolene vi har vært på er at elevene ønsker
flere benker på stedene de møtes. Både benker ute og inne. Ungdommene uttrykker at det er utfordrende at vi bor i et arktisk klima og at de gjerne ønsker flere møteplasser som er inne. Videre var det ønskelig at disse stedene var oppvarmet, hadde wifi, ikke kossta noe – evt kunne eksisterende steder ha utvidet åpningstider. Det er lite plasser for ungdom å oppholde seg på kveldstid der de kan være selv. Jekta og havneterminalen ble utpekt som steder de kunne henge “uten voksne til stede” dermed var disse også populære oppholds-steder.
Skolene som ikke ligger i sentrumsområdet, som Kvaløysletta og Storelva vil også utvikle sine bydeler slik at det blir mer attraktiv å være her. Forslag var: flere møteplasser, egen «Bukta», danseskoler, fungerende fotballbaner osv. Noen ungdommer var opptatt av den nye bomringen og var bekymret for at deres fritidstilbud vil bli svekket pga den.
Ungdommene ønsker seg store ting som trampolinepark og nye idrettshaller, men også små ting som, nytt nett i basketkurvene de allerede har på skolen og søppelbokser i skolegården og sentrumsområdet.
Det kan også tenkes at det burde lages flere møteplasser tilpasset jenter, da det er mange av jentene som er med i Unge byutviklere som ikke driver med organisert idrett eller ikke har interessen for fotball,basket, skating og lignende.
I mange tilfeller var ungdommen også fornøyd med mye. Kroken sin basketball bane ble brukt mye på dagtid. På Lunheim hadde de sin “egen bukta.” Flere gledet seg over å dra på butikken og kjøpe ting. Bussen blir også brukt som møteplass – dette er innendørs, oppvarket og “gratis” da mange har busskort de bruker for å komme på skolen.
TAKK
Til Tromsø Kommune for oppdraget, Kulturtanken for prosjektstøtte og Magy Media for film og bilder.
OG alle ungdommene som bidro med sine gode innspill!
Tromsø Komune kan ikke love at alle innspill kan gjennomføres, men de kan love at det ikke er mulig å gjennomføre noen innspill uten at Kommunen vet om de.