Besøksstrategi for Fjordgård og Segla, Senja

I 2005 var det ikke synlig sti fra Fjordgård til fjellet Segla. I 2020 ble det registrert totalt 30 000 besøkende på turstiene til fjellene Segla, Barden og Hesten. Da forsiden i juni utgaven av National Geographic 2022 ble utstillingsvindu for majestetiske Segla, steg besøkstallene raskt til 50 000 pluss. Dette er mye i ei bygd med en grunnkrets på 32 km2 og 141 fastboende, hvorav 30 er barn og ca. 36 er over 60 år (jfr. telling høsten 2022.)

Nasjonale turiststier er turstier med stor attraksjonskraft og svært høye besøkstall, der utenlandske turister utgjør en stor andel. Segla treffer godt på disse kriteriene, og Senja kommune søkte derfor Miljødirektoratet om midler gjennom ordningen Tilskudd til nasjonale turiststier. Dette innebærer nye muligheter og oppgaver for næringslivet, innbyggerne, neste generasjon arbeidstakere og kommunen.

Besøksforvaltning har som mål å ivareta natur- og kulturverdier, bygge livskraftige lokalsamfunn, samt sikre forpliktende samhandling og gode løsninger. Designdrevet utvikling svarer direkte på målene for besøksforvaltningen gjennom sin tilnærming og arbeidsform.

Designdrevet utvikling/ designdrevet innovasjon er en menneskeorientert måte å jobbe med innovasjon og utvikling på. Det innebærer konkret at vi løser problemer og skaper nye løsninger ved å jobbe for og med mennesker, som på ulike vis berøres av saken det gjelder. Graden av nyskaping og genuin oppfinnelse vil naturlig variere alt etter sak og situasjon. Senja kommune valgte en designdrevet utviklingsprosess med NODA og Plenum Tjenestedesign som utviklingspartnere for besøksstrategi til bygda Fjordgård.

I prosessen for Fjordgård la vi særlig vekt på at private og offentlige aktører skulle samhandle med hverandre i åpne, forpliktende og langsiktige løp lokalt og regionalt. Gjennom inkluderende dialog i forarbeidet mobiliserer man samtidig til eierskap og ansvar for gjennomføring. Samhandling ble satt som en forutsetning for å kunne realisere de mulighetene vi ser i dag for Fjordgård som et godt besøks-sted, hjemsted for fastboende, og en plass for næringsutvikling.

Prosessen ble strukturert i 3 faser; Kartlegging, Utvikling og testing, Strategi og tiltak. Underveis ble det benyttet ulike metodiske grep og virkemidler som er egnet for ulike formål i en designprosess. I sum skal dette gi en god forståelse av helhet og kontekst.

Kartleggingen innebar felles befaring sammen med oppdragsgiver, workshop og intervjuer med innbyggere og næringsliv. I tillegg en tjenestesafari med undersøkelser i nærområdet for å få førstehånds innsikt i hva som møter de besøkende. Med denne kartleggingen etablerte vi et felles utgangspunkt for fokusert dialog og utviklingsprosess med deltakerne.

Design og visualisering ble gjort fortløpende av designer gjennom prosessen som en del av tilretteleggingen for tilpasset-, effektiv og inspirerende kommunikasjon.

Et GIGA-map ble utarbeidet avslutningsvis i innsiktsarbeidet. Dette ga en samlet oversikt over hvordan deltakerne vurderer utgangspunktet for videre utvikling av Fjordgård som besøkssted. Oversikten besvarte bl.a. spørsmål som «Hva har vi av verdier og muligheter?», «Hvor og når ønsker vi besøk?», «Hva er besøksreisen for den besøkende?», og viste «Framtidssitater for Fjordgård som besøksmål».

En felles vurdering av utfordringer og muligheter i samlet møte resulterte i prioriterte tema for videre utvikling og testing. Det ble etablert arbeidsgrupper som utviklet tiltakene og gjennomførte testing og evaluering. Dette ga svært verdifull informasjon for det videre arbeidet og resulterte i tydelige prioriteringer i det som til slutt utgjorde de strategiske grepene og tiltaksplanen for besøksstrategien.

Gjennom utviklingsfasen ble det også prioritert ekstra innsats for å legge til rette for nødvendig samarbeid på tvers av fag og roller i bygda, kommunen og regionen. Det ble lagt inn et ekstra felles møte med foredrag og åpen dialog som ble styrt av prosesslederne. Dialogen satte særlig fokus på kjente utfordringer knyttet til samarbeid, og hva vi vil gjøre for å sikre en god samarbeidsløsning i prosjektet.

Å justere forløpet i prosessen er et eksempel på den fleksibiliteten som ligger i designdrevet utvikling. Tradisjonelle lineære prosesser blir ofte et hinder for en mer sirkulær arbeidsform, som ivaretar deltakernes behov i større grad. I dette tilfellet fikk deltakerne en ekstra mulighet til faglig påfyll og avklaringer seg imellom på et område de selv mente var viktig.

Arbeidet gjennom prosessen ledet ut i tre tydelige strategiske hovedgrep og 13 konkrete tiltak. I avsluttende felles møte fikk strategi og tiltaksplan samlet oppslutning fra de involverte. Dernest ble tiltakene tatt inn i arbeidsgrupper der deltakerne selv vurderte og konkretiserte innhold, tidsplan og bemanning til hvert enkelt tiltak.

Her ble det spesielt diskutert muligheter for koordinering og samordning av ressurser, som har stor betydning for å sikre framdrift/hindre utbrenning når bygda har begrenset med kapasitet. Eksempelvis ble det foreslått etablering av en felles utviklingskomité og kontaktpunkt i prosjektet bestående av representanter fra grendeutvalg, idrettslag, ungdomslag og næringslivet. Også samordnet planlegging av arbeidstid i bl.a. reguleringsarbeidet mellom kommunen og utviklingskomitéen, og samordnede reiselivstiltak som kursing og kommunikasjonsløsninger i Senja-regionen. Det ble også sett som viktig at elevene i skolen involveres i prosjektet og bygdas videre utvikling.