Hva?
NODA har de siste to ukene hatt besøk av to elever fra Vg2 Interiør og eksponeringsdesign ved Breivang videregående skole. Som en del av studieløpet skal elevene gjennom en periode med yrkesfaglig fordypning (YFF).
YFF er en viktig del av opplæringen hvor elevene får prøve seg i arbeidslivet. NODA ser på samarbeid med bransjen som svært verdifullt både for elevenes læring og for å knytte tettere bånd mellom skole og næringsliv.
Med NODAs nettverk innen design og arkitektur sitter organisasjonen på unik kunnskap få gjør. Nettverket strekker seg ut over hele regionen og de jobber tett med medlemmene på ulike prosjekter. Målet er å fremme design og arkitektfagene i nord, samtidig vise hvordan de er relevante og samfunnsnyttige til å løse samfunnsaktuelle problemstillinger.
NODA ser på inkludering av elevene som et av våre viktigste samfunnsoppdrag. Dette er potensielt vår neste generasjon designere og arkitekter i regionen.
Viktig for selvtillit og motivasjon
NODA tok kontakt med Cathrin Mortensen ved Breivang videregående skole for å høre om viktigheten av YFF-ordningen for elevene Mariell og Malene.
– Hvordan ser dere på skolens rolle utover det å gi faglig undervisning – spesielt når det gjelder å åpne dørene til praksis og arbeidslivet?
– Skolens rolle handler ikke bare om å gi teoretisk og faglig undervisning, men også om å forberede elevene på yrkeslivet. Gjennom praksisplasser får elevene mulighet til å anvende kunnskapen sin i reelle situasjoner, oppleve hvordan arbeidslivet fungerer, og bygge viktige relasjoner. Det å åpne dørene til praksis gir elevene en unik sjanse til å teste ut yrkesretningen sin, samtidig som det gir bedriftene mulighet til å bli kjent med fremtidige arbeidstakere, sier Mortensen.
– Hvilken betydning har slike praksisordninger for å bygge selvtillit og motivasjon blant kreative ungdommer?
– Praksisordninger er avgjørende for å styrke ungdommenes selvstendighet og selvtillit. Når de får konkrete oppgaver, opplever mestring og ser at de bidrar på ordentlig vis, vokser motivasjonen til å utvikle seg videre. For kreative elever er det særlig viktig å kjenne at idéene deres blir tatt på alvor, og at de faktisk kan gjøre en forskjell. Slike erfaringer gir inspirasjon og drivkraft til å satse på kreative yrker videre, forklarer hun.
– Hvor viktig er det for unge i nord å se at kreative yrker faktisk kan være en fremtidsvei her i regionen?
– Mange unge forbinder kreative yrker med større byer eller miljøer sørpå, men realiteten er at behovet for kreative krefter er stort også her i nord. Når ungdom ser at det finnes reelle muligheter i nærområdet – enten i design, interiør, håndverk eller kultur – blir det enklere å satse på en slik vei. Det bidrar også til å bygge stolthet over lokale arbeidsplasser og det kreative miljøet vi har her, sier Mortensen.
Utfordringer med rutineoppgaver
Mortensen påpeker at mange elever opplever at YFF-uken i enkelte tilfeller i stor grad består av rutineoppgaver som vasking og prising.
– Selv om slike oppgaver kan være nyttige i en arbeidsprosess, gir de sjelden elevene muligheten til å få vist sin faglige kompetanse og kreative evner. Dette kan føre til at elevene får et begrenset og feilaktig bilde av hva arbeidslivet og yrkesfaget egentlig innebærer, sier hun.
– Ser dere at ordningen også har ringvirkninger for lokalsamfunnene – for eksempel at ungdom velger å bli boende eller kommer tilbake etter utdanning?
– Ja, vi ser klare ringvirkninger. Når ungdom opplever at de kan utvikle seg, få praksis og senere jobbmuligheter lokalt, styrkes tilknytningen til stedet. Mange velger å bli værende, eller de vender tilbake etter studier fordi de har en tilhørighet og et nettverk her. På den måten bidrar praksisordningene til å bygge sterke lokalsamfunn og sikre at regionen beholder kreative og kompetente arbeidstakere, svarer Mortensen.
Jobbet med ungdomsrom
I perioden Malene og Mariell var på besøk hos NODA på FLOW i Tromsø, begynte de med en presentasjon av hva NODA er og hva de jobber med. Deretter ble de kastet inn i møter med pågående prosjekter som NODA har med sine medlemmer. De var på befaring på Bryggeriet scene, hvor Insomnia festivalen og NODA har et samarbeid for venue design med kunstnere, kunst-, forfatter- og landskapsarkitektstudenter.
Marlene og Mariell har jobbet i tidligfase med tre prosjekter NODA har med ungdomsrom. De fikk testet seg i adobe-pakken, programmering av rommene, forslag til aktiviteter, planlegging og interiøret. De har jobbet både digitalt og praktisk.
– Basert på det dere har lært, hvordan tror dere en interiørarkitekt jobber?
– Basert på det vi har lært på skolen, har vi fått en oppfatning på at interiørarkitekter jobber mye med plantegninger av boliger og offentlige bygg. At de lager planløsninger på hvor alt i ett rom kan bli plassert, sier elevene.
– Hvilke jobber tror dere at dere kan få når dere er ferdig med utdannelsen deres?
– Det er mange ulike jobber man kan få etter bare 3 år på Interiørlinjen. De jobbene vi kanskje vet mest om er Interiørkonsulent, Interiørdesigner og Boligstylist, som krever bare 3 år på Vgs. Men også de jobbene som krever høyere utdanning etter Vgs som for eksempel Interiørarkitekt og Eiendomsmegler, svarer de.
– Hvilke tanker hadde dere før dere kom hit til oss i NODA?
– Vi hadde ikke mye informasjon om NODA før vi kom. Hadde derfor ikke noen tanker. Det eneste vi visste var at det var kontorarbeid innenfor interiørarkitekter og at dere jobbet med ulike workshops, forteller elevene.
Fikk bredere forståelse
– Har dere fått en bredere forståelse av hva det innebærer å jobbe som interiørarkitekt?
– Ja, 100%. Mye av det vi har gjort på skolen, har vi gjort her. Men det som er forskjellen er at vi har virkelig skjønt at det vi gjør på skolen, kan være relevant til det vi ønsker å utdanne oss som. Både det med plantegning, perspektiv og målestokk, men også det å designe digitalt med 3D og illustrasjoner. Og hvorfor det er viktig for en interiørarkitekter i sitt yrke, sier Malene og Mariell.
– Hvordan har det vært å jobbe med de oppgavene dere har fått tildelt? Har det vært en annen metode å jobbe på enn på skolen?
– Det har vært gøy å jobbe med det. Som sagt lengre opp, så har vi hatt oppgaver på skolen som ligner. Og det gjorde sånn at vi visste hva vi skulle gjøre. De programmene vi har startet med på skolen har vi fått mye lærdom om etter denne perioden, forteller de.
– Er dette noe dere kunne ønske å ha gjort mer av?
– Ja absolutt. Det vi har gjort denne praksis uken er noe vi begge kan se for oss i en jobb hverdag i fremtiden, avslutter elevene.
