Første steg i et hvert samarbeid er å finne samarbeidspartnere.
Litt tilfeldig fikk Kjersti, daglig leder i NODA, muligheten til å dra til Færøyene med denne gruppa. Bestående av folk fra Norge, Island, Grønland og Færøyene.
Initiativet «ICE Arctic youth community» sender «unge gründertyper» (18-36år) på turer for helt enkelt å møtes og utveksle erfaringer. I håp om å danne fremtidige samarbeid. Denne turen dro de på Tonik konferansen.
Innimellom slagene fikk hun møter med interessante mennesker. I tillegg til å oppleve øy-gruppas spektakulære natur og kultur.
Her forteller Kjersti om sine opplevelser:
LITT FAKTA FØRST
I hovedstaden Tórshavn bor 22.000 av de totalt 50.000 folka på Færøyene. Islenderne la merke til hvor mye sosial infrastruktur det var for denne «lille» befolkninga. Symfoniorkester finnes også! Og STORE idrettsanlegg med badeland and flomlys over fotballbanen som kan gjøre et troll om til stein.
Til sammenligning bor 41 000 på Tromsøya som er 21,7 km². Færøyene er 1 399 km².
Hvorfor skulle jeg dra på en entreprenør-konferanse på Færøyene? Jeg forsvarte turen med “Om vi skal finne på samarbeid, får man utrolig mye utav å ha vært et sted. Oppleve stedet og kulturen.”
OPTIMISME
Selv om det er få utdanningsløp på Færøyene og mange drar til Danmark for å studere kommer de fleste hjem. Det er en optimisme på Færøyene. Særlig i fiskeri og turisme.
FOLK
Første møte var med Gunn, Stjòri (direktør) for Nordens hus på Færøyene. Det finnes Arkitektafelag og Designfelag – interesseorganisasjonerm men ingen NODA. Jeg møtte Barður og Heidi fra arkitektfelaget og skal ta en digital kaffe med Katrina fra designfelaget. Gunn hadde god oversikt og hadde merket seg at det var et lite arkitektmiljø. Hun nevnte 3 kontor. Henning Larsen, Map og SNP.
Designmiljøet er noe større. Særlig med fokus på strikk. 3 butikker i sentrum for egne strikkemerker. Sau har de i massevis på Færøyene. Og ulla blir til flotte tradisjonelle og moderne gensere. Herrejakken på den tradisjonelle bunaden er strikket.
ARKITEKTUR
Nordisk hus er et kulturbygg eiet av Nordisk ministerråd. For en perle. Fra en epoke som ikke skryter på seg masse flott arkitektur (i følge meg selv). Ferdig i 1983 tegna av arkitektene Ola Steen og islandske Kolbrún Ragnarsdóttir. Med stor omtanke på kvalitet i rom og utførelse. Som har tålt tidens bruk. De 400 arrangement per år sliter såvidt på bygget da det er solid, og inneholder kvalitetsmøbler.
KULTUR – KVÆD
Her fikk jeg også oppleve kultur kvelden før jeg dro. Hamraðun spilte. Metall. Med litt kvæði. Kvad er sånne fortellinger med 150 vers. Ganske spesiell opplevelse å sitte i en sal med metal-heads som klapper i takt og kan teksten. Innslaget med de 4 gamle mennene iført tradisjonell bunadshatt var en slager!
RESSURSER
Færøyene er et sted med få ulike ressurser, men de er jammen gode å bruke de! Samson, en lokal turguide (med utdanning fra fiskeriskolen ved UiT) fortalte at Færøyene er 99% vann og 1% land. Fiskeri er en kjempenæring. Visstnok fanges nok fisk på Færøyene i løpet av et år til å gi hele jordas befolkning et fiskemåltid. Det er mye fisk.
“Dere var på feil side av øya idag” fortalte Jacob, enda en lokal turguide vi møtte. “30 hval kom inn fjorden. Da ble det mat til de der.”Fjord er betegnelsen på bygd. Bygdene var inni ulike fjorder som ikke hadde god infrastruktur seg imellom i gamle dager. Vi ble litt stille. Islenderen Kristoffer spurte om de ble fanga. Om de gjorde! Hele bygda droppa alle planer og dro ned til vannet for å samle hvalene, lure de inn mot land og slakte de. “Alle som kan – hjelper til. Med det de kan. Etterpå fordeler man kjøttet til alle. Likt. Kommunismen fungerer her. Er det en gammel dame som bor opp i lia, drar noen opp til henne med et stykke.” Videre fortalte han at de hadde statistikk på hvalfangst fra 1500. Hval var kjempeviktig nettop da dette var en av få matvarer man fikk tak i på øya. Det var dokumentert at en fjord ikke hadde fanga hval på 26år. Og at mange sultet i hjel som følge. I Island pågår en stor diskusjon om å ulovliggjøre fanging av hval. Da dette ble et tema i bilen, svarte Jacob – nesten forbanna – “Vi som bor i en verden der vi skriker etter ressurser er det helt sykt at vi takker nei til en kjemperessurs som hval.” Nordmennene i bilen kommenterte at hval-sushi var kjempegodt. Det var Jacob ganske enig i og stemningen roa seg.
Jeg skal til Island i neste uke og fått beskjed om å ikke nevne hval. Det er visst et betent tema der også. Men med et flertall for å fjerne hval-fangst.
BYGGEMATERIALER
Arkitekturen har vært en opplevelse i seg selv. Alle de tradisjonelle, små husene har hvit base, svart kropp og grønn topp. Visst kommer dette som speiling av landskapet. De hvite bølgene med det mørke, utgravde stupene toppet med et lag grønn eng. Eller det er for de kun hadde tjære å male med og gress til tak i gamle dager?
Jeg ruslet forbi en familie som kledde om sitt hus. Et hus de trodde var ca 140år gammelt. Bæringen var bygget på en finurlig måte. Med stokker av ulike lengder arrangert diagonalt på en tilsynelatende ulogisk måte. Jeg spurte hvor konstruksjonsvirke kom fra. Drivved mente de. Da ble det plutselig logisk.
Det finnes kun et lokalt byggemateriale å få tak i på Færøyene. Stein. Det finnes uttak også nå. Alt annet importeres.
Da var det ganske overraskende å se hus i XXL på tur inn med fly. Da jeg spurte de lokale så var svaret “Det er på grunn av at vi tilbringer så mye tid innendørs. Mye drittvær på Færøyene.”
Når man videre lærer at «bare» ca70% av strømmen er grønn (vann og vindkraft) så blir det enda merkeligere.
ENERGI
Det var stolthet i at Færøyene satser på grønn energi. Taxi sjåføren prata lenge om et svensk selskap som skal teste og implementere tidevanns-energi.
Bærekraft er likevel et tema som en lokal arkitekt foreslo som samarbeidsområde. Siden Færøyene ikke er en del av EU så er det ikke pålegg om bærekraftige tiltak som resirkulering og sirkulærøkonomi. Om et byggeprosjekt skal ha bærekraftig fokus skal dette komme som initiativ fra byggherre, ikke som push fra myndighetene.
Altså man må være proaktiv, i stedet for reaktiv. Energi-smarte løsninger skjer overraskende nok i stor grad, men det åpner for mulighet å velge mindre bærekraftige løsninger. De som ofte også er mye billigere.
Innovasjon finnes også i fiskenæringa her. Smolt anleggene investerer i «fiske-velferd» og det testes med smolt anlegg med store fisk (inntil 1kg) før de kastes ned i hav-anlegg. Visstnok fører dette til mindre lakselus – og dermed mindre kjemikalier i fisken. Bedre å spise. All denne informasjonen får man mens man kjører de 40min fra lufthavn til Tórshavn fortalt av en taxi sjåfør.
SPRÅK
Kanskje noe av det mest spesielle var å være et sted der alle forstår både norsk og engelsk, med et helt annet språk som hovedmål. Færøyske barn lærer dansk fra 3 klasse, men forteller at norsk ligger et sted mellom dansk og færøysk og er dermed lettere å forstå enn dansk. Mange påstår at de snakker blandinavisk. Særlig de som jobber i service og turistnæringa.
Turisme er et stort satsningsområde. Med instagramvennlig natur ønsker flere å dra hit. Noe som virker å være velkomment fra de færøyske.
Allemannsretten finnes ikke. Noen grunneiere gjør god business å ta penger fra turistene for å gå over sin grunn for å gå en tur, eller komme til et utkikkspunkt. En fotograf jeg møtte var særlig frustrert da et av stedene han hadde reist for å se hadde inngangspris på 600 danske kroner. Og kun var åpent kl11. Om man ville se solnedgang (som han ville) måtte han booke privat tur til 3500DKK. For å ferdes utendørs. På utmark. For å se på natur. Dagens veksling er nesten 160 norske kroner til 100 danske…
OPPSUMMERING
Hver gang jeg har ringt hjem har jeg repetert setningen “Færøyene er et merkelig sted.” Kanskje jeg opplever det som uncanny – at det er gjenkjennbart, men likevel annerledes. Formen på byggene – materialbruk – språk og kultur har stor overlapp. Men så skurrer det når jeg ikke forstår hva som blir sagt. Føler litt ekskludert?
Det var ekstra gøy å oppleve dette stedet sammen med ulike mennesker fra ulike Nordiske land. Islenderene var svært opptatt med likhetene med språk. Grønlenderene kommenterte ofte likhet med landskapet. Zebib fra Vardø merket seg store likheter mellom Finnmarksvidda og de Færøyske formasjonene.
Jeg har fått en påminnelse om viktigheten med utveksling. Dette er noe som har sin storhet på universitetet, men skjer lite i arbeidslivet. Studieturer skjer, men da er man en gruppe med kjente som drar et ukjent sted. Det å være en gruppe av ukjente som drar et ukjent sted – og møter lokale. Høre hvordan hverdags og arbeidslivet er her.
Da jeg studerte arkitektur var jeg svært opptatt av genius loci – kunnskapen om stedet. Kultur og ressurser. Arkitektur er universalt – alle trenger ly fra været. En av gledene ved å være arkitekt er at man kan søke inspirasjon utrolig mange steder og overføre det til ditt prosjekt. Det å lære fra hverandre. Folk til folk.
Er det noe jeg har fullstendig misforstått? Eller gir dette inspirasjon til en idé? Skriv til Kjersti på
