Artikkel skrevet av Christine Karijord for Molobyen
Bodø 2024- scenen som gjenbruk
Vi møtes i Bispegården. To arkitekt-grupper presenterer sitt forslag til Inkluderende Arktiske Byrom», et samarbeidsprosjekt mellom Nordnorsk Design- og arkitektursenter, Fabric + og Molobyen. Så skal en nøye sammensatt jury med målgruppe-representanter fra Bodø kommune, eldrerådet, Plan og miljøutvalget, NODA, Molobyen og elever fra Bankgata ungdomsskole stemme over foretrukket forslag.
– Forslagene fra arkitektene skal svare på behovene i ønskene fra lokalbefolkningen som har kommet fram etter medvirkningen, og det skal være hensyntatt at byrommene skal både tåle og spille på det arktiske klimaet, sier NODA-leder Kjersti Monsen.
Arkitektgruppe én, bestående av landskapsarkitekt Katrine Fredriksen, Urban designer Joyce Aguirre og arkitekt Vebjørn Joakimsen, forteller at deres fokusområde for de arktiske byrommene, er rundt Bispegården. Og at de i stor grad handler om å invitere inn, åpne opp og skape aktivitetspunkter.
– Men vi ønsker også å skape steder som inviterer til passiv tilstedeværelse og betraktning. Utsikten mot Breivika er fantastisk og er en kvalitet vi ønsker å spille på for opphold og «sweet spots», sier arkitekt Vebjørn Joakimsen i Norconsult.
Det som er særlig hensyntatt er klima, og dermed beskyttelse fra dager med mye vær og vind.
– Vi kommer til å gjenbruke Bodø 2024-scenen, og benytte strategiske plasseringer som synlig leder folk inn i Molobyen og Breivika. At man skaper en følelse at «okei, her er det greit å gå», sier arkitekten.
Gruppen forteller videre om lyssetting, rygg- og armstøtter på benker i ly, og ikke minst det å tilrettelegge for sola og siktaksen mot havet. For å nevne noe.
– At vi fikk bruke scenen er en gavepakke. Knalltøffe stålstrukturer og en signaleffekt der hvor en by-historie videreføres, sier Joakimsen, som synes det var spennende å jobbe under press med kort deadline.
– Må si det har vært lærerikt og givende å snakke med andre fagfolk, at vi har måttet jobbe svært effektivt med essensen i prosjektet. At det er så mange involverte er også en kult måte å jobbe på, for det at folk har eierskap til disse byrommene gjør de svært unike, sier Joakimsen.
Hvordan samarbeide med snøen?
Arkitekt-gruppe to, bestående av Arkitekt Sami Rintala, Industridesigner Kyrre M. Kalseth, arkitekt Elin Delmar og interiørarkitekt Monika Urud, forteller om «Molostien», en serie byrom med plass for alle generasjoner med mål om å gjøre klimaet i Bodø til kvaliteter både sommer og vinter.
– Vi ønsker å samarbeide med snøen, skape plasser der det går an å være leken. Og skape rom som inviterer inn i området. Vi har også valg Bispegården som utgangspunkt, og må si vi har fått noen fantastiske stålstrukturer fra Bodø 2024 å arbeide med, som kan sette åpningen av kulturhovedstaden i en ny kontekst, sier Delmar.
De forteller videre om navn på plassene de foreslår, som «Husk meg» med tilhørende huskestativ, «The launch pad» med trehytte og utsiktstårn på toppen av Bunkeren ved Bispegården, en aldersvennlig Velodrom hvor man kan «gønne på» med både sykkel og gåstol.
– En skikkelig tante-parkour, hvor vi benytter oss av terrengformasjoner for å skape en levende passasje. Og i tillegg har vi laget forslaget «Elefanten bålplass» og ikke minst «Mysteriet på skilpaddeøya», der vi ønsker å lage en trygg sti ut til den lille øya utenfor Breivika-stranden som kan brukes av de aller minste, også når det er flo, sier arkitektene.
Inkluderende, tverrfaglig og smart
Ifølge arkitekt Sami Rintala i Rintala Eggertsson Architects er både medvirkningen, designkonkurransen og workshopen arrangert av NODA i samarbeid med Molobyen både inkluderende, tverrfaglig og en smart måte å gjøre småskala urban akupunkturtesting i et område i utvikling.
– Det lages offentlige og rimelige sosialt engasjerende og økologiske prosjekter av resirkulert materiale for menneskene som bor i området, som etter hvert skal brukes i hverdagen. Full poeng-score til arrangørene, sier Rintala.
Han mener det er et godt eksempel på en kjærkommen og motsatt strategi til det mange eiendomsmegler-drevne prosjekter er
– Som kun er fokusert på leiligheter, og etterlater mellomrommet som et ingenmannsland. Så dette er et eksempel på et byutviklingsprosjekt hvor slikt ikke er tilfelle. Meget lovende for fremtidens Molobyen, sier Rintala.
Flest stemmer til gruppe nummer 2
Etter presentasjonene møttes en nokså oppglødd jury for å diskutere hvilke av presentasjonene som appellerte til det befolkningen i Bodø har ønsket seg i Molobyen, satt i sammenheng med kravet som stilles til «Inkluderende Arktiske Byrom».
– Det som både var artig og vanskelig, var at mye i presentasjonene var ganske likt. Det er positivt at begge gruppene lykkes i å resirkulere materialet fra 2024-scenen, sier stedsutvikler og juryformann Moa Björnson i Molobyen.
Og selv om begge arkitektgruppene kom med solide og spennende forslag, falt stemmene i juryen på gruppe to.
– Det vi etter hvert kom fram til, var at gruppe nummer to hadde kommet lengst i sin planlegging, og kunne dermed presentere flere ulike aktiviteter vi mener går an å realisere. «Huske meg!» er det byrommet som juryen likte aller best, sier Björnson.
– Jeg digger resultatet
For Konstantin og Amalie fra Bankgata ungdomsskole var det gøy å få være med å bestemme hvilke arkitekter som skulle få oppdraget om å skape Bodøs første «Arktiske Byrom», en prosess de begge har vært med på fra starten av gjennom medvirkningen i forkant sammen med klassen sin.
– Blir jeg boende i Bodø, så skal jeg fortelle barna mine at jeg har vært med på å bestemme disse plassene i byen, smiler Amalie.
Hun og Konstantin synes det er rart å tenke på at medvirkning-reisen startet som smått for tre år siden da skoleklassen ble involvert gjennom et kunst- og håndverksprosjekt for å bidra til KORO-samarbeidet «Kunstpauseplasser».
– Mange av forslagene dere kom med den gangen er med videre i Molobyen, sier Björnson.
– Det har vært veldig lærerikt og gøy å få være med og bli hørt, sier Konstantin.
NODA-leder Kjersti Monsen forteller at hun digget å se at formgiverne tok tak i «ingrediensene» de fikk gjennom oppdraget og lot seg inspirere så til de grader.
– Med elementene Bodø 2024-scenen, illustrasjonene fra medvirkningen og stedet Molobyen, skapte begge arkitekt-teamene overraskende like forslag som var lekne, men som likevel passer inn i en nordnorsk kontekst på en troverdig måte, sier Monsen.
Hun forteller at gruppen som stakk av med oppdraget skal designe videre på ideene som ble lagt fram, og deretter gjøre den byggbar i et honorert oppdrag.
– Når det nye Arktiske Byrommet står klart, skal det feires sammen med alle som har vært del av prosessen, og alle som skal bruke byrommet i fortsettelsen, sier Monsen.
FAKTA om Inkluderende Arktiske Byrom i Bodø:
- Et byrom skal skapes basert på innspill fra lokalbefolkningen tilpasset det nordlige klimaet. I år i Molobyen.
- I en hel uke har det foregått medvirkning i Molobyen med folk fra voksenopplæringa, Eldrerådet, Bodø demensforening, barnehage, St Eystein skole, Bankgata ungdomsskole, Bodin VGS, åpent folkemøte med politikere, naboer og allmennhet, samt Bodø kommune og Nordland fylkeskommune.
- Et samarbeid mellom Nordnorsk Design- og arkitektursenter, Fabric+ og Molobyen med mål om å skape det beste arktiske byrommet hittil.
- Fabric+ jobber med prosjektet ageing in the arctic.
- Molobyen utvikler et helt nytt område i Bodø.
- NODA er en medlemsforening som jobber med å formidle viktigheten av design og arkitektur.
- NODA-prosjektet «Inkluderende Arktiske Byrom» er støttet av Arktis2030 (Nordland Fylkeskommune) og Samfunnsløftet.
